| Popis: |
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i ni kvalitative intervju med brukere i NAV som har vært igjennom en kartlegging ved hjelp av NAVs nye verktøy for arbeidsevnevurderinger. Arbeidsevnevurderingen skal være en kartlegging av brukerens ressurser og barrierer sett opp i mot arbeidslivet og samfunnets og arbeidslivets krav og forventinger. Dette verktøyet er tenkt brukt opp i mot brukere i NAV-systemet som anses å ha nedsatt arbeidsevne eller har behov for noe ekstra oppfølging. En av de viktigste målsetningene NAV har med innføringen av arbeidsevnevurderinger er at den skal styrke brukermedvirkningen i oppfølgingsarbeidet (Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet 2007, Heum 2010). Intervjuene har derfor hatt fokus på brukernes opplevelse av eierskap til prosessen og deres tanker rundt medvirkning og innflytelse. Hovedproblemstillingen for oppgaven er hvordan informantene har opplevd arbeidsevnevurderingen med tanke på medvirkning i deres egen sak. Oppgaven tar for seg både på hvilken måte arbeidsevnevurderingen har bidratt til å styrke brukernes medvirkning og hvilke faktorer som har hemmet brukermedvirkningen. Når det gjelder hvordan arbeidsevnevurderingen bidrar til å styrke brukermedvirkningen trekker informantene frem at dette avhenger av hvor mye tid som settes av, mulighetene for dialog med veileder og at det som kommer frem får betydning for det videre arbeidet. Et annet av hovedfunnene i oppgaven er at informantenes opplevelse av arbeidsevnevurderingen i stor grad avhenger av hva slags informasjon de har fått vedrørende prosessen. En del av informantene har ikke fått noen forklaring av hensikten med arbeidsevnevurderingen. Dette har gjort at de har oppfattet den som et kontrollverktøy eller som en teknisk formalitet. Arbeidslinja og kontrollaspektet i arbeidsevnevurderingen er også aspekter som informantene mener bidrar til å gjøre brukermedvirkning mer utfordrende. Jeg har i oppgaven også sett på maktaspektet i sosialt arbeid og hvordan dette påvirker mulighetene for brukermedvirkning. Jeg har derfor i den siste delen av oppgaven tatt for meg arbeidsevnevurdering med utgangspunkt i definisjonsmakt og hvordan arbeidsevnevurderingen kan bidra til brukernes muligheter til å påvirke definisjonen av problemet. Jeg ser på hvilke hindringer makt- og autoritetsaspektet ved arbeidet kan føre med seg i forhold til å inkludere brukeren som en sentral beslutningstaker i prosessen. |
