| Popis: |
I denne artikkelen belyser vi samspill mellom barn med og uten funksjonsnedsettelse i barnehager og hva som kjennetegner samspill som dannet et fellesskap mellom barna. Vi bruker kvalitativ analyse fra observasjonsdata fra barna og intervjudata av ansatte i barnehagen for å belyse problemstillingen. Vår hensikt er å studere hvordan barn med og uten funksjonsnedsettelse kan danne et samspill for å omgås, leke og inngå i et vanlig fellesskap i barnehagen, og hva som blir utfordrende for å få til et slikt samspill. I artikkelen gir vi illustrasjoner på et slikt samspill og hvilke utfordringer som finnes i norske barnehager. Vi diskuterer funnene i lys av teori om barneperspektiv, stigma og norsk integreringspolitikk for barn med funksjonsnedsettelse. Resultatene viser tre hovedmønster i barnas samspill og fellesskap: (1) å leke på like premisser; (2) å være lekbar; (3) den støttende leken. I artikkelen diskuterer vi fordelene med denne typen samspill og gir eksempler på hvordan det kan bidra til å fremme sosial inkludering og forbedre kommunikasjonsferdighetene for alle involverte barn. Samtidig diskuterer vi utfordringer som finnes i samspillet mellom barna når det gjelder at barna med funksjonsnedsettelse som sliter med selvstigmatisering eller opplever problemer som skaper utenforskap i forhold til samspillet. I artikkelen belyser vi hva som kjennetegner disse utfordringene, og hvordan voksne i barnehagen kan gi gode forutsetninger for involvering og samarbeid mellom barna. English abstract The Importance of Interplay – Children With and Without Disabilities Interacting in ECEC institutions In this article, we illuminate the interactions between children with and without disabilities in ECEC institutions, focusing on the characteristics of interactions that form a sense of community among the children. To address this issue, we employ qualitative analysis using observational data from the children and interview data from the ECEC staff. We aim to examine how children with and without disabilities can engage, play, and participate in a shared community in ECEC institutions and the challenges involved in fostering such interactions. The article provides illustrations of such interactions and discusses the challenges present in Norwegian ECEC institutions. We analyze the findings in the context of child perspective theory, stigma, and Norwegian integration policies for children with disabilities. The results reveal three main patterns in the children’s interactions and community formation: (1) playing on equal terms, (2) being play-worthy, and (3) supportive play. We discuss the benefits of these interactions and provide examples of how they can promote social inclusion and enhance communication skills for all involved children. Simultaneously, we discuss challenges in the interactions among children, particularly for those with disabilities who may struggle with self-stigmatization or encounter issues that create a sense of exclusion concerning these interactions. The article sheds light on the characteristics of these challenges and explores how ECEC staff professionals can create favorable conditions for involvement and collaboration among children. |
