| Popis: |
I artikkelen redegjør jeg for valg av engelskvariant i skolefaget engelsk i Norge, fra Skoleloven av 1936, da engelsk ble innført som fag i den obligatoriske folkeskolen, og fram til i dag. Skolefagets læreplaner utgjør her kildene til kunnskap om engelskvariant som modell for elevenes egen læring av uttale, elevenes forståelse av ulike uttalevarianter og opprinnelseslandet til kulturelementer representert. Analysen viser at først i 1987 ble de to hovedvariantene av engelsk uttale, britisk engelsk og amerikansk engelsk, formelt likestilt. Denne læreplanen hadde videre som målsetting at elevene skulle lytte til uttalevarianter også fra verden utenfor Storbritannia og USA og lære å akseptere dem som likeverdige. I den påfølgende planen fra 1997 skulle elevene også lære å skille mellom ulike uttalevarianter. Både 1987- og 1997-planen refererer til engelsk som internasjonalt språk, men først i læreplanen fra 2006 konkretiseres dette blant annet ved at elevene skal få innsikt i hvordan språket brukes som internasjonalt kommunikasjonsmiddel. Kulturkomponenten i skolefaget blir ikke studert per se i artikkelen, men trekkes inn i den grad den kan forstås som en drivkraft for valg av språkvariant. I en ramme rundt artikkelens hovedmålsetting skiller jeg blant annet mellom hovedtyper brukere av engelsk, og jeg diskuterer den internasjonale debatten i samtiden om å gjøre engelsk som lingua franca til modell for fremmedspråkopplæringen men viser samtidig til undersøkelser av holdninger og meninger hos norske elever og lærere som påviser at den innfødte talers modell fortsatt står sterkest. |
