| Autor: |
Willy Guneriussen |
| Jazyk: |
Bokmål, Norwegian; Norwegian Bokmål<br />Swedish |
| Rok vydání: |
2020 |
| Předmět: |
|
| Zdroj: |
Norsk Sosiologisk Tidsskrift, Vol 4, Pp 211-224 (2020) |
| Druh dokumentu: |
article |
| ISSN: |
2535-2512 |
| DOI: |
10.18261/issn.2535-2512-2020-04-03 |
| Popis: |
Durkheims forhold til det moderne er preget av ambivalens. Han er kollektivist/holist når det gjelder sosiologiske forklaringer. Samfunnet er en egen realitet og en kraft som påvirker individenes tankeliv, følelser og motiver, om enn ikke i alle detaljer. Men selv om han er metodologisk kollektivist, er det ikke nødvendigvis slik at han også er kollektivist når det gjelder politiske og moralske dimensjoner. I hans tidlige arbeider var han en uforbeholden kritiker av individualisme, men senere endrer han analysen og begrepsbruken. Han utvikler og forsvarer en idé om «moralsk individualisme» og taler om en historisk ny «individkult» som kan være et normativt og sosialt operativt grunnlag for en moderne samfunnsorden – en orden som gir grunnlag for individuell frihet og selvrealisering og samtidig fremmer hensyn til fellesskap og solidaritet. Han trekker også politisk-praktiske implikasjoner av sine analyser og inkluderer elementer fra en liberal tradisjon (f.eks. forsvar for demokrati og menneskerettigheter) og en sosialistisk/syndikalistisk tradisjon (f.eks. forslag om profesjonsgrupper og nasjonale korporasjoner som kan bidra til å regulere økonomien og fremme solidaritet). |
| Databáze: |
Directory of Open Access Journals |
| Externí odkaz: |
|
