| Autor: |
Marit Ursin |
| Jazyk: |
Bokmål, Norwegian; Norwegian Bokmål<br />Swedish |
| Rok vydání: |
2019 |
| Předmět: |
|
| Zdroj: |
Norsk Sosiologisk Tidsskrift, Vol 3, Pp 13-29 (2019) |
| Druh dokumentu: |
article |
| ISSN: |
2535-2512 |
| DOI: |
10.18261/issn.2535-2512-2019-01-02 |
| Popis: |
Denne artikkelen har som utgangspunkt at metodiske og metodologiske valg aldri er nøytrale, men bygger på dominerende politiske agendaer og teoretisering av feltet. Gjennom å granske utviklingen av gatebarnfeltet de siste 30 årene tydeliggjøres konturene av to ulike paradigmer, kalt ‘Offerrollen’ og ‘Helterollen’: Hovedtendensen på 1980-tallet var å basere seg på ‘ekspertstemmer’, og portrettere gatebarn som ofre i patologiserende, umyndiggjørende og deterministiske ordelag. Forskningen med gatebarn innenfor den tverrfaglige barne- og barndomsforskningen utover 1990-tallet innebar en helomvending, hvor en rekke medvirkningsorienterte studier ofte portretterte unge gatebeboere som handlende og resiliente. Denne sammenstillende analysen identifiserer tre utfordringer med de to paradigmene; essensialisering av barnet, unyansert fremstilling av barnets aktørskap knyttet til strukturelle føringer og hindringer, og fravær av voksenrelasjoner i framstillinger av barns liv på gata. Longitudinell etnografi foreslås for å unngå homogenisering av gatepopulasjoner og et overdrevent fokus på barns aktørskap gjennom å reintegrere et strukturelt og intergenerasjonelt perspektiv. Avslutningsvis knyttes diskusjonen til den mer generelle debatten rundt utviklingen av den tverrfaglige barne- og barndomsforskningen, med et kritisk blikk på diskursen om ‘det kompetente barnet’. |
| Databáze: |
Directory of Open Access Journals |
| Externí odkaz: |
|
