| Popis: |
Livssyn kom inn som tema i religionsundervisningen i Norge i siste del av 1900-tallet. Det er likevel fortsatt vesentlige sider ved livssynsbegrepet som trenger nærmere avklaring. Dette gjelder blant annet hvordan livssyn og livssynsforståelse framtrer hos elever som definerer seg som ikke-religiøse. Denne artikkelen er et bidrag til å belyse dette. Den undersøker hvordan humanistiske konfirmanter beskriver sitt livssyn, og hvilke implikasjoner dette kan ha for forståelse av livssynsbegrepet og for skolens religions- og livssynsundervisning. Artikkelen er basert på en kvalitativ analyse av intervjuer med fire ungdommer som beskriver seg selv som ikke-religiøse, og som ble rekruttert med bakgrunn i at de har deltatt i humanistisk konfirmasjon. Undersøkelsen viser i hovedsak samsvar mellom ungdommenes og forskningslitteraturens beskrivelser av livssyn, med vekt på virkelighetsforståelse, menneskesyn, eksistensielle spørsmål, livssynspraksis, verdier og mening, og med vekt på et livssynsbegrep som inkluderer ulike livssynsformer, så vel sekulære og religiøse som organiserte og personlige. Samtidig framhever informantene behov for selvstendighet i forhold til etablerte livssyn, de peker på behov for å utvide grenser for sekulær livssynsforståelse, for eksempel i spørsmålet om hva som skjer etter døden, og de viser hvordan også personlige livssyn kan ha en tydelig praksisdimensjon. Med dette som utgangspunkt peker studien på at det kan være behov for å avklare livssynsbegrepet i læreplaner og i undervisning. Dette gjelder særlig forholdet mellom organiserte og personlige livssyn og hvilken rolle elevenes personlige og eksistensielle livssynsspørsmål skal ha i undervisningsarbeidet. |
