| Autor: |
Pernille Rieker, Marianne Riddervold, Elsa Gunnarsdottir |
| Jazyk: |
Danish<br />Norwegian<br />Swedish |
| Rok vydání: |
2023 |
| Předmět: |
|
| Zdroj: |
Internasjonal Politikk, Vol 81, Iss 4, Pp 574-586 (2023) |
| Druh dokumentu: |
article |
| ISSN: |
1891-1757 |
| DOI: |
10.23865/intpol.v81.6084 |
| Popis: |
EUs samlede respons på krigen i Ukraina illustrerer bredden i EUs utenrikspolitiske virkemidler og medlemslandenes økte vilje til å løse felles utfordringer innenfor EU systemet. Det har også blitt tydeligere hvordan EU og Nato i økende grad komplementerer hverandre. Krigen og en endret geopolitisk situasjon illustrerer også hvordan sikkerhet i økende grad spiller over i andre politikkområder i EU som handel, energi, teknologi, kommunikasjon og kritiske råvarer. Vi befinner oss dermed i en europeisk sikkerhetspolitisk kontekst som er radikalt endret siden 1994. En hovedutfordring for Norge er at avtalene med EU ikke reflekterer denne utviklingen. For å kompensere for dette må man dermed stadig søke å inngå nye avtaler for å sikre norske sikkerhetspolitiske interesser, noe som er krevende og uforutsigbart. Så langt har det for eksempel skapt utfordringer knyttet til en eventuell norsk tilknytning til EUs nye satellittkommunikasjonssamarbeid (IRIS²) og helseunion. Denne artikkelen diskuterer EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk og implikasjoner for Norge. Vi redegjør for viktige utviklingstrekk og drivere av EUs utenrikspolitikk, før vi går litt mer i dybden på hva slags utenrikspolitisk aktør EU er i dag. Til slutt diskuterer vi betydningen av denne utviklingen for Norge. |
| Databáze: |
Directory of Open Access Journals |
| Externí odkaz: |
|
