Jødetysk, jargon, jiddisk: Et språknavns historie i lys av språkskapingsprosesser på norsk grunn
| Autor: | Hårstad, Stian |
|---|---|
| Jazyk: | norština |
| Rok vydání: | 2022 |
| Předmět: | |
| Zdroj: | Målbryting; No. 13 (2022); 1–27 Målbryting; Nr. 13 (2022); 1–27 |
| ISSN: | 1500-8576 2535-8308 |
| DOI: | 10.7557/malbr.2022.13 |
| Popis: | A crucial component of the cultural import that accompanied the immigration of so-called “Jews of the East” (Ger. “Ostjuden”) to Norway in the latter half of the 19th century was the language used by the majority of this group, what we today know as Yiddish. There is much evidence, however, that both the language and the glottonym were relatively vague terms for most Norwegians well into the 20th century, and the article attempts to map how “the language of the Jews” was referred to in this national minority’s early phase. This gives us insights into which sociolinguistic conceptualisations arose when facing a linguistic phenomenon that most people considered unfamiliar. A wide range of written sources, primarily mass media texts such as newspapers, magazines, and periodicals, have been scrutinized with particular attention to the terms used for “Jewish language” in a Norwegian context. This review paints a picture of a protracted process of Language Making, where an uncontested glottonym took decades to establish. One reason for this appears to be the fact that this linguistic practice’s status as a language has persistently been called into question. The data also reveals that the dawdling consolidation of Yiddish in Norway is connected with tendencies in the contemporaneous international discussion of Jewish language and culture. Et sentralt element i den kulturimporten som ledsaga innvandringa av såkalte østjøder til Norge i siste halvdel av 1800-tallet, var språket som blei brukt av det store flertallet av denne gruppa, det vi i dag kaller jiddisk. Mye tyder imidlertid på at både språket og språknavnet var relativt vage begrep for nordmenn flest langt inn på 1900-tallet, og artikkelen forsøker å kartlegge hvordan “jødenes språk” blei omtalt i denne nasjonale minoritetens tidlige fase. Dermed får vi et innblikk i hvilke sosiolingvistiske konseptualiseringer som oppsto i møte med et – for mange – ukjent språklig fenomen. Ei lang rekke skriftlige kjelder, med hovedvekt på massemedier som aviser, blad og tidsskrifter, er granska med særlig blikk for de benevnelsene som blei brukt om “jøders språk” i en norsk sammenheng. Denne kartlegginga tegner et bilde av en langtrukken språkskapingsprosess der et mer entydig glottonym, språknavn, ikke blir etablert før etter flere tiår. Dette kan ses som en følge av at denne språkpraksisens status som språk vedvarende har blitt trukket i tvil fra ulike hold. Materialet får også fram at den trege konsolideringa av jiddisk i Norge har sammenheng med internasjonale tendenser i diskusjonen om jødisk språk og kultur fra samme tid. |
| Databáze: | OpenAIRE |
| Externí odkaz: |
|