| Popis: |
Oppgaven handler om lærerens oppfatning av egen kompetanse om arbeidet med elever i sorg. Den tar for seg hvilken oppfatning læreren har av sin pedagogisk og faglig kompetanse i møte med elever i sorg. Metoden som er brukt for å samle inn empiriske data er kvalitativ metode, gjennom et delvis strukturert og halvstrukturert intervju. Informantene består av to lærere fra ulike skoler i Oslo, med ulik arbeidserfaring. Teorien tar for seg sorgteori som omhandler forståelse av sorg, sorgs varighet og sorgreaksjoner. Den tar også for seg viktige aspekter ved lærerrollen som kan gjøre læreren til en god støttespiller, for at elevene kan oppleve en så god prosess som mulig. Relevant forskning på emnet blir også belyst i teoridelen. I oppgavens drøftingsdel blir funn fra intervjuene drøftet opp mot problemstillingen og relevant teori. Fra resultatene kom det fram at lærernes oppfatning av egen kompetanse var at de følte den ikke var tilstrekkelig i møte med elever i sorg. Likevel viste de at de hadde grunnleggende kunnskap om sorgreaksjoner, sorgens lengde og også konkret hva som kunne hjelpe elevene. Dette var for det meste kunnskap de hadde fått av erfaringer eller ved å selv oppsøke informasjon. De bemerket at det ikke var tydelig på skolen hvilke forventninger som lå på dem i situasjoner der barn var i sorg. Informantene bemerket tydelig ønsket om mer kompetanse, og at sorg var et tema det var for lite fokus på i skolen. De mente det var skolens ledelse sitt ansvar for kompetanseheving eller at kompetansen i det minste er tilgjengelig hos ressurspersoner på skolen. Til slutt blir det konkludert med at lærerens oppfatning i møte med elever i sorg er manglende. For at læreren skal få tilstrekkelig kompetanse i møte med elever i sorg foreslås det at ansvaret om kompetanseheving først og fremst må ligge på lærerutdanningen og skolen. Ved å gjøre denne forbedringen mener jeg at lærers oppfatning av, og deres kompetanse vil bli hevet. |
