| Popis: |
Sammendrag I denne studien har jeg fordypet meg i skriveundervisning for elever med dysleksi, og jeg har sett på bruk av de digitale hjelpemidlene Lingdys og diktering. Jeg har svart på problemstillingen “Hvordan anvende kompenserende hjelpemidler kombinert med skriverammer i undervisning for å styrke tekstkompetansen til elever med dysleksi?”. Dette er en kvalitativ studie plassert innenfor et konstruktivistisk fortolkende paradigme, og det er valgt en hermeneutisk vitenskapsteoretisk tilnærming. Det teoretiske grunnlaget for prosjektet er sosiokulturell utviklingsteori. Formålet med studien er å prøve ut bruk av digitale hjelpemidler og skriverammer i skriveundervisning, og se om det kan heve tekstkvaliteten for elever med dysleksi. Prosjektet ble gjennomført som aksjonsforskning i form av et skriveprosjekt på 5.trinn hvor elevene har produsert en fagtekst. For å svare på problemstillingen blir følgende forskningsspørsmål presentert: “Kan mediert bruk av Lingdys og diktering, kombinert med skriverammer i undervisning heve kvaliteten på tekster til elever med dysleksi?” Dette svares på ved å gjøre en tematisk tekstanalyse hvor jeg sammenligner tekster som er samlet inn fra elevene. I den tematiske analysen fulgte jeg Braun og Clarke (2006) sin metode, og sammenlignet kvalitet i tekstene på tekstnivå, setningsnivå og ordnivå. Forskningsspørsmålet er besvart i en artikkel, som er en del av denne studien. Funnene viser at elevene forbedret kvaliteten på tekstene sine ut ifra alle tre nivå. På tekstnivå hadde de bedre innhold med faguttrykk og de hadde bedre struktur på tekstene. De hadde bedre setninger og tegnsetting på setningsnivå, og rettskrivingen var bedre på ordnivå. Resultatet viser at mediert aktivitet med modellering og dialoger og den kombinerte bruken av skriverammer og kompenserende hjelpemidler hever kvaliteten på elevenes tekster. Studien kan være med på å gi lærere dypere innsikt i hvordan de bør jobbe i skriveundervisning for elever med dysleksi. Abstract In this study, I have researched writing lessons for students with dyslexia, and I have studied the use of the digital aids Lingdys and dictation. The main aim of this study is "How to use compensatory aids combined with writing frames in teaching to increase the textual competence of students with dyslexia?". In this qualitative study my theoretical perspective is a constructivist interpretive paradigm, and I use a hermeneutic philosophy of science approach. The theoretical basis of the project is sociocultural development theory. The purpose of the study is to try teaching methods in use of digital aids and writing frames in writing lessons, to see if the text quality for students with dyslexia would improve. The project was carried out as action research where I participated in a writing project in 5th grade. The students produced an academic text. To answer the research question, I formulated the following research question: "Can mediated use of Lingdys and dictation, combined with writing frameworks in teaching, raise the quality of texts for students with dyslexia?" I answer this by doing a thematic text analysis where I compare texts from the students. I followed Braun and Clarke's (2006) method for thematic analysis, and I have compared the quality of the texts at the text level, sentence level and word level. The research question is answered in an article, which is part of this study. The findings show that students improved the quality of their texts at all three levels. At the text level, they had better content with technical terms, and they had better structure for the texts. They also had better sentences and punctuation on sentence level, and spelling was better at the word level. The results show that mediated activity with modelling and dialogues and the combined use of writing frames and compensatory aids raise the quality of the pupils' texts. The study may give teachers deeper insight in how they can improve their teaching in writing lessons for students with dyslexia. |
