| Popis: |
Formålet med undersøkelsen er å utvikle kunnskap om hva som karakteriserer det tidlige samspillet i adoptivfamilier. Etablering av samspill i adoptivfamilier har et annet utgangspunkt enn samspillet i biologiske familier. Der hvor biologiske familier er knyttet sammen gjennom genetiske bånd må adoptivfamilier etablere psykologiske bånd. I tillegg har adoptivbarn en start på livet som gjør dem sårbare i møtet med nye foreldre. Undersøkelsen er basert på videoobserverte strukturerte samspillssituasjoner mellom mor og barn når adoptivbarna var 2 år, og far og barn når adoptivbarna var 3 år. Observasjonene inneholdt tre ulike oppgaver som reflekterer aktiviteter foreldre og barn vanligvis gjør sammen. Til sammen 95 familier deltok i videoobservasjonene. Alle barna var yngre enn 2 år på adopsjonstidspunktet. Observasjonene ble skåret i henhold til to skåremanualer med retningslinjer for vurdering av foreldre-barn samspill. På grunnlag av eksplorerende faktoranalyser utviklet det seg et sett faktorvariabler som reflekterer dimensjoner i foreldre-barn-samspillet på hvert alderstrinn. Dimensjonene bidrar til å belyse hva som karakteriserer samspillet i adoptivfamiliers etableringsfase. Resultatene viser at adoptivmødrenes grad av positiv inntoning har stor betydning for samspillskvalitet i alle observasjonssekvenser. Adoptivfedrene er oppgavefokuserte og engasjerte, men viser en tendens til å dominere samspillet på bekostning av et barnesentrert samspill. Både adoptivmødre og adoptivfedre viser stor grad av aksept og toleranse overfor barna sine, og utålmodighet og negativ oppmerksomhet er nærmest fraværende. Undersøkelsen viser at adoptivforeldrene samlet sett er middels gode samspillspartnere, noe som indikerer at det kan være utfordrende å finne balansen mellom et barnesentrert og et voksensentret samspill preget av positiv inntoning og emosjonelle tilstedeværelse. Det mest fremtredende ved adoptivbarnas samspillsstil ved toårs alder er fraværet av positiv og negativ affekt. Dette skaper inntrykk av alvorlige og ”flate” barn, som i varierende grad er involvert i samspill med mor. Adoptivbarna viser samlet sett middels grad av engasjement og interesse for leker og aktiviteter. Adoptivbarna er mest ulike når det gjelder grad av medgjørlighet. De viser få tegn til trass, sinne eller frustrasjon. Protester mot mors instrukser vises først og fremst gjennom passiv motstand ved å ignorere de krav og oppfordringer som gis. Ved treårs alder gir adoptivbarna samlet sett inntrykk av å tilpasse seg fedrenes krav og forventninger. De fremstår som er svært føyelige og ”lette å ha med å gjøre”. Barna er engasjerte og oppgavefokuserte, uten å vise sterke tegn på positiv affekt. De fremstår derfor som noe passive, men interesserte. Dette kan indikere at barna fremdeles er i en tilknytningsfase preget av utrygghet. Undersøkelsen viser at det er områder i adoptivforeldres samspillsstil som kan bestyrkes for å fremme positive samspillsprosesser. Intervensjoner med fokus på bevisstgjøring og kunnskap om adoptivbarns preadopsjonerfaringer og behov, kan bidra til å etablere en realistisk og omsorgsfull plattform for samspill. Studien ble gjennomført i perioden 2008-2013 ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Institutt for Spesialpedagogikk, Universitet i Oslo. |
