| Popis: |
Denne oppgaven tar for seg hvordan de to første superintendentene i Bergen og Trondheim stift jobbet med reformasjonsinnføringen i Norge fra 1537-1582. Superintendentene som havner under lupen er: Geble Pederssøn, Jens Pederssøn Skjelderup, Torbjørn Olavsson Bratt og Hans Gaas. Det blir i oppgaven lagt stort fokus på kontrasten mellom det normative, representert gjennom kirkeordinansen av 1537, og det konkrete arbeidet. Reformasjonen i Norge kom som et overgrep fra den dansk-norske kongen Kristian III. Kirkeordinansen, som var instruksen til superintendentene, var laget i Danmark av danske geistlige og lærde. Norge fikk ikke egen ordinans før 1607. Oppgaven tar derfor for seg misforholdet mellom ordinansen og de norske forhold. Gjennom komparativ analyse av arbeidet til superintendentene i de to stiftene kommer de ulike forholdene til syne. Trondheim hadde før reformasjonen vært erkebispedømme, og Bergen var Norges største by, samt handelssentrum. Det blir tydelig gjennom oppgaven at det geopolitiske var av avgjørende betydning for reformasjonsinnføringen i Norge. Oppgaven tar for seg blant annet superintendentenes forhold til utdanning, lønn, katolsk motstand, teologi, visitasreiser og katedralskoler. Kildematerialet baserer seg på en blanding av primærkilder, representert gjennom brev, diplomer, dagbøker og teologiske verk og sekundærlitteratur skrevet av blant andre Steinar Imsen, Sigrun Høgetveit Berg, Magne Njåstad, Øystein Rian og Trygve Lysaker. Oppgavens konklusjon baserer seg derfor på funnene i oppgaven, samt en drøfting av funnenes betydning. |
