| Popis: |
Kjærlighetsrelasjoner er en viktig del av våres liv og forskning viser til at kontekstuelle utfordringer (f.eks., arbeidsmengde), kan negativt påvirke slike relasjoner–et eksempel på jobb–til–liv konflikt. Arbeidet man utfører blir stadig mer komplekst og ansatte må utføre oppgaver som er både ukjente og utfordrende. Selv om slik kvalitativ arbeidsmengde er utbredt blant ansatte, vet vi lite om konsekvensene det kan ha for deres prestasjon i andre livsdomener. Ifølge work-home resources (W-HR) modellen, kan «nøkkelressurser» svekke den negative indirekte effekten av arbeidskrav på utfall i andre livsdomener ved å beskytte individers personlige ressurser. Til tross for viktigheten av nøkkelressurser i forholdet mellom arbeid og liv, er forskning på kognitive motivasjonsvariabler som mulige nøkkelressurser svært begrenset. Basert på W-HR modellen, er det mulig at behovet for kognisjon (NFC) har blitt oversett som en viktig nøkkelressurs som kan svekke det negative indirekte forholdet mellom kvalitativ arbeidsmengde og relasjonskvalitet. For å undersøke dette, gjennomførte vi en spørreundersøkelse som besto av 66 ansatte som var i et kjærlighetsforhold. Vi forventet (1) en negative indirekte effekt av kvalitativ arbeidsmengde på relasjonskvalitet via vigør som modereres av NFC, og (2) en interaktiv effekt av kvalitativ arbeidsmengde og NFC på relasjonskvalitet via positiv affekt. Resultatene viste til at NFC ikke modererte forholdene mellom kvalitativ arbeidsmengde og vigør og positiv affekt, noe som tyder på at NFC ikke representerte en nøkkelressurs i vår forskningsmodell. Funnene er i sterk kontrast til forslagene satt av W-HR modellen, og gir innledende støtte til ideen om affektsymmetri. Nøkkelord: kvalitativ arbeidsmengde, behovet for kognisjon, jobb–liv konflikt, work- home resources modellen |
