| Popis: |
Experimental molecular medicine has developed into a major scientific discipline. It has during the last 60 years had significant impact on health, and disease, and on the understanding of life. The main aim of this study was to investigate how experimental molecular medicine produces knowledge. Trough a discussion of works of thinkers like Claude Bernard, Georges Canguilhem, Hans-Jörg Rheibnerger and Bruno Latours I develop an understanding of experimental molecular medicine as a hybrid activity. In the knowledge production social, technological and practical factors are intrinsically connected. The second question posed in this work was whether a philosophical reflection over the knowledge production in experimental molecular medicine could lead to self-reflection and a subsequent change of the theory-practice within experimental molecular medicine itself? I suggest that by using Georges Canguilhem's concept of biological normativity it is possible to develop an understanding of how biological systems are constructed to deal with world of dangers, unanticipated events, and environmental variations that make up the life of an organism. Eksperimentell molekylær medisin har dei siste 60 åra vakse til å bli ei stor grein innan dei medisinske vitskapane. Eksperimentell molekylær medisin studerer korleis dei biologiske makromolekyla protein, karbohydrat, nukleinsyrer (DNA) og lipid påverkar helse og sjukdom. Kunnskapen frå den eksperimentelle molekylære medisinen har forma vår forståing av liv og av sjukdom. I denne studien har eg stilt spørsmålet om korleis eksperimentell molekylær biologi produserar kunnskap. For å kaste lys over denne problemstillinga har eg diskutert to linjer innan vitskapsfilosofien og medisinen. Den første er korleis Claude Bernard i den tidlige Franske positivismen si ånd utvikla eksperimentell medisin som vitskap. Den andre linja eg har diskutert kan representerast av tenkjerar som Gaston Bachelard, Bruno Latour, og Hans-Jörg Rheinberger. Dei peika på at dei sosiale, teknologiske og historiske faktorane som spelar inn i kunnskapsproduksjonen. Eg har freista å gi ei forståing av eksperimentell molekylær medisin som integrerer sosiale, teknologiske og materielle faktorar. Den eksperimentelle tilnærminga til liv og helse er mogleggjort av eit syn på liv som utelukkande bygd opp etter fysiokjemiske lover. Det eksperimentelle arbeidet er teoretisk-praktisk, og det eksperimentelle systemet dannar ei teoretisk-materiell matrise av forståing der nye fenomen kan dannast. Kva eksperiment som skal gjerast, og dermed kva kunnskap som skal produserast, er ei avveging mellom ulike praktiske og taktiske omsyn. Forskarane vil søke å maksimere produksjonen av viktige vitskaplige utsegner. Dei vitskaplige utsegnene vert gitt verdi etter om dei er meir eller mindre relevante for vitskaplige og medisinske målsetjingar. Det andre spørsmålet eg har stilt i denne oppgåva er om ein filosofisk refleksjon over kunnskapsproduksjonen kan føre til ein vitskaplig sjølvrefleksjon, kritikk, og endring av kunnskapsproduksjonen. Georges Canguilhem har vist korleis vitskaplige omgrep opnar for nye vitskaplige spørsmål, forståingar og teoriar. Canguilhem utvikla omgrepet "biologisk normativitet" - at det levande grunnleggande kjenneteiknast av at det ikkje er likegyldig til sin eigen tilstand. På bakgrunn omgrepet "biologisk normativitet" dette har eg forsøkt å diskutere korleis molekylær medisin kan endrast ved å legge meir vekt på å forstå korleis molekylærbiologiske fenomen fungerar i ein biologisk og medisinsk kontekst. Master i Filosofi MAHF-FILO FILO350 |
