| Popis: |
Crop breeding is essential for adapting our crops to continuously changing climatic and societal conditions. At the same time, the practices of plant breeding, including priority-setting and varietal design, are highly political, power laden and value driven. The principal selection criteria of crop breeders have most commonly included agronomic traits for increased productivity, such as yield and abiotic and biotic stress tolerance. However, these may not fully capture the preferences and needs of diverse users and user groups in agriculture, including those of many women whose knowledges of and preferences for traits associated with food and nutrition security, processing, food preparation and consumption have often been overlooked. Failing to account for the needs of women not only violates their equal rights and status but is further believed to contribute to low levels of adoption and impact of improved crop varieties. Thus, there is a need to enhance our understanding of how crop breeding can be rendered more responsive to gender and other social factors. Situated at the intersection of feminist technoscience studies, critical plant studies and political agronomy, the thesis investigates the knowledge politics, practices and tools through which African- based crop breeding programmes of the international agricultural research and innovation system CGIAR are developing gender-responsive and transformative crop varieties. It does so by homing in on the stage of varietal design through an ethnographic case study of the Gender+ Tools developed by the CGIAR Gender and Breeding Initiative. These comprise a set of digital tools that help breeding teams collate and organise sex-disaggregated data to support gender-responsive priority-setting and decision-making. The case study is situated within the historical and institutional context of plant breeding for development, including the market-led turn currently dominating within and beyond the CGIAR. Particular attention is paid to the agenda-setting and decision-making power that crop breeders and private sector donors hold. The thesis is based on data collected both physically (fieldwork in Kenya and Tanzania) and virtually. This included participant observations during one physical workshop and eight online meetings as part of the piloting of the Gender+ Tools, as well as semi-structured and open-ended interviews conducted both physically and online with CGIAR scientists and national partners, donors, governmental representatives and non-governmental organisations. Additionally, document analysis of resources produced by the relevant actors was carried out. Through three articles, I demonstrate how gender, crops and crop breeding become co-constructed through the knowledge politics, practices and tools of gender-responsive crop breeding in ways that may both constrain and support gender equality and women’s empowerment. In the first article, I show how the Gender+ Tools take on several performative roles through which farmers and other user groups and their crops, as well inter and intradisciplinary relations, become constructed and negotiated in gendered ways. In the second, co-authored article, we situate gender-responsive crop breeding in the market-led turn. We find that, in its conflated relationship with gender, the market is understood and used as an effective socioeconomic institution for soliciting demand, but also as a normative agenda. Across the continuum from socioeconomic institution to its normative meaning, the market constitutes an economic and ideological framework through which people, crops and crop products, traits and characteristics are afforded differential value. Finally, in the third article, I develop the concept of the ‘feminist crop’, which helps capture the ways crops are entangled with women’s embodied practices, knowledges, capabilities and power. The concept contributes to an investigation of how intersectional gender identities, roles and relations are embedded not only in human systems, but also in plants and more specifically plant–people entanglements. This challenges conventional dichotomies that disassociate nature from culture and the material from the social. Grounded in the feminist crop concept, I explore how plant breeding, including plant genome editing using CRISPR-Cas, can be used as a means for feminist intervention and politics. Guided by the overarching research question “how can crops and crop breeding be feminist?”, the findings are discussed according to four, interrelated realms through which feminist action and politics can be advanced: ‘sociomaterial design’, the ‘sociomaterial system’, the 'metaphysical’ and the ‘imaginary’. Sociomaterial design refers to the ways gender, crops and crop breeding become co- constructed in specific ways through varietal design, and the opportunities it offers to promote feminist design of new plant varieties. The sociomaterial system refers to a larger set of social and material factors of which plant breeding is part, and which can both prevent and promote feminist interventions and outcomes. The metaphysical realm and imagination extend further by challenging the ethical, ontological and epistemological groundings of plant breeding and by using imagination to think of how plant breeding can be done differently and contribute to changes in gendered relationships between people and plants. Thus, the thesis contributes to a re-envisioning of the thinking and practices of crop breeders and gender specialists as a co-construction of gender, crops and crop breeding, with the aim of transforming values and power relations to advance gender equality in agriculture and society. Planteforedling er grunnleggende for å tilpasse matplantene våre til stadig endrede miljø- og samfunnsforhold. Samtidig er planteforedling en praksis preget av makt, politikk og verdier. Kriteriene for å velge ut nye plantesorter har konvensjonelt vært høyere avlinger og bedre toleranse for biotisk og abiotisk stress med mål om økt produktivitet. Disse kriteriene reflekter imidlertid ikke nødvendigvis behovene og preferansene til alle de ulike gruppene som benytter foredlede sorter i forskjellige deler av produksjons- og matsystemene. Dette gjelder særlig mange kvinner, hvis preferanser og kunnskap om planteegenskaper knyttet til matsikkerhet, ernæring, prosessering og matlaging ofte har blitt oversett. Dette neglisjerer ikke bare deres rettigheter og likeverd, men det fører også til at nye plantesorter ikke blir tatt i bruk. Det er derfor behov for teoretisk og praktisk kunnskap om hvordan planteforedling kan ta hensyn til kjønn og andre sosiale forhold på en bedre måte. Denne avhandlingen befinner seg i skjæringspunktet mellom feltene kjent som feministiske teknovitenskapelige studier, kritiske plantestudier og politisk agronomi. Den undersøker hvordan afrikanske planteforedlings-programmer innenfor det internasjonale landbruksforskning-nettverket CGIAR arbeider med å utvikle sorter som er bedre tilpasset kvinnelige bønder og andre brukergrupper i matsystemene. Dette gjøres gjennom en etnografisk studie av de såkalte «Gender+»-verktøyene som er utviklet av CGIARs «Gender and Breeding Initiative». Verktøyene benyttes til å samle og organisere kunnskap om kjønnsforskjeller i landbruket og skal dermed gjøre foredlingsprogrammet bedre i stand til å ivareta både kvinner og menns behov og preferanser. Studien settes inn i en historisk og institusjonell kontekst, spesielt ved å analysere markedsdiskursen som for tiden dominerer innenfor og utenfor CGIAR-systemet. Den belyser spesielt ulike former for makt som private donorer og planteforedlere har som agenda-settere og beslutningstakere. Avhandlingen bygger på data innhentet gjennom feltarbeid i Kenya og Tanzania, samt virtuell kommunikasjon. Dette omfatter deltakelse i fysiske og virtuelle møter som ble avholdt for å utvikle og teste «Gender+»-verktøyene. Videre ble det gjennomført intervjuer med forskere fra CGIAR, nasjonale samarbeidspartnere, donor-organisasjoner og sivilsamfunn. Det ble også gjort analyse av dokumenter og andre ressurser som aktørene benyttet i prosessen. I tre artikler viser jeg hvordan kjønn, planteforedling og nye plantesorter blir samkonstruert på måter som både begrenser og fremmer likestilling mellom kjønnene. I den første artikkelen viser jeg hvordan«Gender+»-verktøyene spiller ulike roller som bidrar til å konstruere bønder og andre brukergrupper og deres kulturplanter, samt tverrfaglige og intradisiplinære relasjoner, på en kjønnet måte. I den andre artikkelen setter vi kjønnet planteforedling i sammenheng med den større markedsdiskursen. Vi viser hvordan markedet, i tett tilknytning til kjønn, blir forstått og brukt som en effektiv sosioøkonomisk institusjon for å avdekke etterspørsel, men samtidig også som en normativ agenda. Slik blir markedet et økonomisk og ideologisk rammeverk der mennesker, kulturplanter og planteprodukter og -egenskaper gis forskjellig verdi. I den tredje og siste artikkelen utvikler jeg et nytt og radikalt begrep, «the feminist crop», eller den ‘feministiske plantesorten’, som beskriver relasjonene mellom planter og kvinners roller, kunnskap, evner og makt. Begrepet bidrar til en undersøkelse av hvordan kjønnsidentitet, kjønnsroller og kjønnsrelasjoner ikke bare formes i rent menneskelige systemer, men også i komplekse samspill mellom mennesker og planter. Dette utfordrer konvensjonelle dikotomier som skiller mellom kultur og natur og det sosiale og materielle. Med utgangspunkt i den feministiske plantesorten undersøker jeg hvordan foredling av planter, herunder gen-redigering ved hjelp av CRISPR-Cas-verktøyet, kan brukes som et middel for feministisk politikk og handling. Med utgangspunkt i et overordnet forskningsspørsmål om «hvordan plantesorter og planteforedling kan være eller bli feministisk?», diskuterer jeg funnene langs fire virkeområder for feministisk politikk og praksis: ‘sosiomateriell design’, ‘sosiomaterielle systemer’, det ‘metafysiske’ og ‘forestillingsevne’. Sosiomateriell design dreier seg om at arbeidet med å skape nye plantesorter samkonstruerer kjønn, foredling og kulturplanter på bestemte måter, og de muligheter det gir for å fremme feministisk design av nye plantesorter. Det sosiomaterielle systemet viser til større sett av sosiale og materielle faktorer som planteforedling inngår i, og som både kan hindre og fremme feministiske tiltak og resultater. Den metafysiske dimensjonen og forestillingsevne strekker seg lengre ved å utfordre det etiske, ontologiske og epistemologiske grunnlaget for planteforedling og ved å skape et nytt forestillingsrom for hvordan planteforedling kan gjøres annerledes og bidra til endringer i kjønnede relasjoner mellom planter og mennesker. Avhandlingen bidrar dermed til en nytenkning av hvordan planteforedlere og kjønnsspesialister sammen kan skape og praktisere kjønn, planteforedling og nye sorter i prosesser som fremmer endrede verdier og maktforhold, samt likestilling i landbruk og samfunn. |
