| Popis: |
Introduksjon: Mange eldre opplever postoperativt delirium (POD) i forbindelse med kirurgi. Et gjennomgått delirium er en skremmende opplevelse og forbundet med langvarige, negative konsekvenser. Anestesisykepleiere har mulighet til å bidra med å håndtere tilstanden. Tidligere forskning på temaet fokuserer særlig på effekten av forebyggende tiltak, som synes vanskelig å implementere i praksis. Hensikt: Å finne og sammenstille forskning på POD og eldre, som er relevant for anestesisykepleiere, fra alle tre kunnskapssøyler i modellen KBP. Empirien vil bli fortolket fra et anestesisykepleieperspektiv, og resultatene kritisk drøftet i lys av teori om kunnskapsformer og en sosioøkologisk modell. Metode: Det ble utført tre separate litteratursøk innenfor alle tre kunnskapssøyler i modellen kunnskapsbasert praksis: «forskningsbasert kunnskap», «erfaringsbasert kunnskap», og «brukerkunnskap» som omhandlet anestesisykepleieres arbeid med POD. Det ble utarbeidet søkeord og inklusjonskriterier for hvert søk. Resultatene ble gjenstand for en tematisk analyse i et anestesisykepleieperspektiv. Resultater: Tretten artikler ble inkludert. Hovedtyngden av resultatene var effektstudier og kunnskapsoppsummeringer på forebyggende intervensjoner som rangeres høyt i evidenshierarkiet. Resultatene viser at denne type studier kan ha utfordringer med å favne kompleksiteten som POD hos eldre utgjør. Resultatene bringer også kvalitative studier som synliggjør pasienters opplevelser av å gjennomgå POD. Konklusjon: Ved å forene kunnskap fra naturvitenskapelig og humanistisk vitenskapstradisjon, vil anestesisykepleiere kunne jobbe med mer helhetlig tilnærming til eldre som gjennomgår POD. Intervensjoner for forebygging og lindring av POD kan forstås som komplekse og tilnærmes gjennom hele det kirurgiske forløpet over flere nivåer i helsetjenesten. En sosioøkologisk modell kan være nyttig i denne tilnærmingen. |
