| Popis: |
Bakgrunn: Fonologiske vansker blir ofte sett på som en forløper til dysleksi, og stimulering av fonologisk bevissthet har blitt ansett for å virke forebyggende for at dysleksien får utvikles. I tillegg sees andre språkvansker hos barn som senere får dysleksi. Hensikt: Målet med denne oppgaven var å få tak i logopeders opplevelse av å arbeide med fonologiske vansker og andre språkvansker som kan predikere dysleksi. Metode: Problemstillingen er belyst gjennom kvalitative forskningsintervju. Utvalget har bestått av tre logopeder der to arbeider kommunalt og den tredje har privat praksis. I forkant av intervjuene ble det utarbeidet en semistrukturert intervjuguide, og alle intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt. Funn: Funnene er i grove trekk at det ses andre språkvansker enn kun fonologiske, som forsinket språk, semantiske, morfologiske og syntaktiske vansker, og at disse fellesvanskene ofte sees hos barn som senere får en dysleksidiagnose. Hyppighet i behandling av barn som går til logoped viste seg også å variere. Hvem som utførte arbeidet med språkvanskene varierte også, her var det en klar sammenheng der barna som gikk sjeldnest til logoped, ble behandlet av barnehagepersonal under veiledning fra logoped. Det var variasjon fra en til ti ganger i måneden hos logoped. |
