Hvorfor sier vi 'noe senere', men ikke '*noe etterpå'?
| Autor: | Thorstein Fretheim, Elisabeth Wennevold |
|---|---|
| Jazyk: | Danish<br />German<br />English<br />Bokmål, Norwegian; Norwegian Bokmål<br />Norwegian Nynorsk; Nynorsk, Norwegian<br />Swedish |
| Rok vydání: | 2022 |
| Předmět: | |
| Zdroj: | Norsk Lingvistisk Tidsskrift, Vol 39, Iss 2 (2022) |
| Druh dokumentu: | article |
| ISSN: | 0800-3076 2387-6719 |
| Popis: | Det er et nært semantisk slektskap mellom tidsadverbene etterpå og senere, men at de likevel skiller lag når det gjelder visse essensielle leksikalske egenskaper, støttes av de grammatiske og de ugrammatiske tidsadverbialene i artikkelens tittel. Vi tar utgangspunkt i hvordan relevansteorien betrakter forholdet mellom hva setninger betyr og hva språkbrukere mener med det de sier, særlig tanken om at setningssemantikk underdeterminerer det eksplisitt kommuniserte kognitive innholdet i ytringer. Mot den bakgrunnen presenterer vi vårt syn på hvordan pragmatiske (dvs. kontekstdrevne) slutninger bestemmer adressatens forståelse av hva etterpå og senere formidler på et gitt punkt i en diskurs. De er begge uttrykk som må relateres til et temporalt referansepunkt. Etterpå gir normalt mer presis informasjon enn senere om hvilket tidsrom ordet refererer til, men pålegger også adressaten mer omfattende bruk av kontekstdrevne slutninger om ytringens innhold enn senere. |
| Databáze: | Directory of Open Access Journals |
| Externí odkaz: |
|