| Popis: |
Staten har de siste årene skjerpet lovverket som regulerer nasjonal sikkerhet, blant annet for å bedre situasjonsforståelse og krisehåndtering i møte med hybride trusler fra Russland og Kina. Artikkelen er en samtidshistorisk undersøkelse av norsk forebyggende sikkerhet i tiårene siden den kalde krigen og viser hvordan graden av statlig inngripen er blitt moderert i spennet mellom skiftende trusselforståelser og hensynet til effektiv statsforvaltning, økonomisk liberalisering og internasjonalisering. Frem til 2014 veide dette hensynet ofte tyngre enn sikkerhet, mens forholdet gradvis dreide motsatt vei med fornyet stormaktsrivalisering og Russlands anneksjon av Krym i 2014. Artikkelen konkluderer med at motsetningen mellom sikkerhetsbegrunnet inngripen og økonomisk handlefrihet ikke er en floke som kan løses, men en vedvarende balansegang. Dermed kan ikke den sårbare randsonen i lovverkets ytterkant fjernes, bare flyttes. Abstract in English National Security or Economic Efficiency? Norway’s Ability to Detect Hybrid Threats in a Contemporary History Perspective In recent years several parts of Norwegian national security legislation has been strengthened. A key goal has been to improve the capacity for situational awareness and crisis management in the face of Russian or Chinese hybrid threats. This article takes a contemporary history approach to the development of Norwegian protective security in the decades since the end of the cold war. It shows how the reach of the state has been modified by competing pressures from changing threat assessments and the ambition of government reforms, economic liberalisation and internationalisation. Until 2014 security tended to take the back seat. The balance began to change following Russia’s annexation of Crimea in 2014 and a renewed emphasis on great power rivalry. The article concludes that the juxtaposition of security-motivated state intervention and economic freedoms is not a puzzle to be solved, but rather a permanent balancing act. Consequently, the vulnerable edges of legislation, where state regulation ends, may be moved but not abolished. |
